|
|
|
|
HELGELAND
av
Guido van
Rijkom
1.1 Helgelands hovedtrekk
|
|
|
Hovedside
| Helgeland som en geografisk og historisk enhet
| Geografisk
plassering
|
 Det
første spørsmålet som skal besvares er:
Hva kan en fransk
lakseimportør eller en tysk campingbilturist forvente å se når de besøker Helgeland?
De fysiske hovedtrekkene
– hvor og hva?
Helgeland
utgjør den søndre delen av
Nordland fylke, og ligger mellom
den 65. og 67. breddegrad. Polarsirkelen (66 grader 33’), går
gjennom Helgeland nord i regionen. I sør utgjør Børgefjell og Bindal
grensen til Nord-Trøndelag fylke.
I øst
grenser Helgeland til Sverige, i vest utgjør Norskehavet grensen,
mens i nord er det Svartisen og Saltfjellet som utgjør den
fysiske grensen mot Saltenregionen. Det totale landarealet på
Helgeland er ca. 18 800 km2, til
sammenligning er dette h alvparten av Nederlands areal.
Det geografiske området Helgeland, består av mange meget forskjellige
steder. Generelt kan Helgeland sammenlignes med det Skandinaviske høylandet, en levning
fra den Kaledonske fjellkjedefolding. I øst-vest perspektiv fins det 3-4 hovedområder,
disse områdene er veldig forskjellige fra hverandre. Isbreene, spesielt fra den siste
istiden, har i stor grad formet dagens Helgeland.
Nærmer vi oss Helgeland fra Norskehavet, er det den største øygruppen i
Nord-Norge som ønsker oss velkommen. Dette er et unikt område i europeisk sammenheng. De
tusener av øyene er spredt langs kysten, i størrelse varierer de fra en liten sten til
øyer på flere km2. Øyene er omgitt av grunt vann, men fjordene som deler
landskapet på tvers, er flere hundre meter dype.
Senere vil vi komme tilbake til de
karakteristiske hovedtrekkene til Helgeland.
Drar vi lengre østover, treffer vi på større øyer som reiser seg opp
av havet, øyene former store ofte mystiske fjellformasjoner, opp til 1000 meter over
havet. Øyer og fjellformasjoner som Torghatten, Syv Søstre, Dønnamannen og
Rødøyløven, kjente geografiske landemerker som vi hører om fra Vikingesagaene og andre
historiske kilder. På østsiden av disse fjellene, spesielt sør i regionen, ligger det
store fruktbare områder.
Gradvis treffer man på de første deler av fastlandet, eller fjordene,
(se bilde 1.2). Omtrent 20 fjorder (fra nord til sør), som varierer i form og lengde,
kutter fastlandet i øst-vest retning. Noen av disse fjordene trenger langt inn i
fastlandet, og har dybder opp til 1000 m.
Mellom fjordene ligger det store fjellområder,
med fjell som er opp til 1500 m.o.h.
Innlandet starter der fjordene slutter. Her er fjellene høyere, opp til
1920 m., men fjellene her er ikke så steile og bratte som lenger ut mot havet. Landskapet er mer vidstrakt sammenlignet med kystområdene.
Dype og vide daler med
elver som flyter i dalbunnen, samt store myr- og barskogområder, er karakteristiske trekk
for fastlandet på indre Helgeland. Fjellområdene inneholder mange innsjøer og små
isbreer, i de høyereliggende områdene er det sparsomt med vegetasjon.
Bosettingsmønstret på Helgeland
Helgeland
har omtrent 87 000 innbyggere, befolkningstettheten er liten, ca.
4,6 personer pr km2. Bosettingen er ujevnt fordelt i regionen.
Dette er også et karakteristisk trekk for bosettingsmønstret i
hele Norge. Men dog er det stor forskjell på bosettingen i ytre
og indre strøk av Helgeland.
Befolkningen ute ved kysten er veldig spredt, bosettingen er på en eller
annen måte knyttet til sjøen; langs fjordene eller på de største øyene. Dalene i
dette området er tynt befolket.
Det er
få større tettsteder langs kysten av Helgeland. Ser vi bort fra
byene Sandnessjøen (5109 innbyggere) og Brønnøysund (3713
innbyggere), har de største tettstedene opp til 1700 innbyggere.
Dette er i hovedsak sevice- og kommunesentra.
På indre Helgeland er bosettinga mer konsentrert.
Mo i Rana og Mosjøen med henholdsvis 19 135 og 9 391 innbyggere,
samt noen mindre tettsteder, står for mesteparten av folkemengden på indre Helgeland.
Fjellstrøkene på indre Helgeland er tynt befolket, og kjennetegnes med en meget spredt
bosetting langs dalførene.
Grunnlaget for bosetting
 Fra den første bosettingen i området for ca. 10 000 år siden, og fram
til i dag, har kombinasjon av fiske og jordbruk vært grunnlaget for menneskets bosetting
på Helgeland.
Kystområdet med forholdsvis gode forhold for jordbruk og kort vei til rike
fiskeforekomster, har alltid vært det viktigste området for bosetting.
Etter hvert har grunnlaget for bosetting endret seg, nye næringsveier som
handel, håndverk, transport og andre servicenæringer har vokst fram.
Etter den 2.
verdenskrig har den økonomiske betydningen av fiske og jordbruk blitt mindre.
Tungindustrien ble bygd opp på indre Helgeland, industrien ble den viktigste
arbeidsplassen for helgelendingene.
Til toppen av siden
|
|
|
