Hovedsiden
Oversettere:
Christina Skaland
Sveinulv Herring
Webjørn Solli
Forfatter:
Guido van Rijkom
INTERNETT:    
WEBDESIGN:
Webjørn Solli


HELGELAND av Guido van Rijkom
Kap. 1.2  Helgelands geografiske plassering  

 Hovedsiden | Helgelands hovedtrekk | Historisk perspektiv  
Skandinavias økonomiske soner"Mitt navn er Petter Dass, og jeg bor ved verdens ende", skrev Petter Dass fra sin heim i Alstahaug til en poet-venn i Bergen (Halse 1971). 
Hans ord er ikke en "presis" beskrivelse av Helgelands beliggenhet, men mer den subjektive, eller "folkelige" plassering av denne delen av Nordland, fylket som Knut Hamsun beskriver som "Riket bak de hundre mile".
Helgeland på Norges ytterste kant figur 1.1, gir en indikasjon av Helgelands plassering i Norge. I flere beskrivelser utgjør de tre nordligste fylker av Norge; Nordland (hvor Helgeland utgjør den sydlige del), Troms og Finnmark til sammen Nord-Norge. De tre fylkene utgjør 35% av Norges flateinnhold, men har bare 11% av landets befolkning. Befolkningstettheten er 4 personer pr km2.
Til sammenligning kan nevnes at de fire fylkene rundt Oslofjorden har en gjennomsnittlig befolkningstetthet på 107 personer pr km2 , mens Nederland har en tetthet på 452!
 John (1984) har en inndeling av Skandinavia i flere soner, basert på en kombinasjon av naturgrunnlag, økonomisk aktivitet, befolkningstetthet og den sosio-kulturelle beliggenheten ut fra et historisk perspektiv. (fig. 1.2). ved en slik regioninndeling blir Nord-Norge (unntatt øykommunene i Lofoten og Vesterålen), betraktet som en del av det arktiske Norge og norsk Lappland. 
Det beskrives som et økonomisk marginalt område som på mange måter fremdeles kan betegnes som "pionerenes utpost".
John referer til den sosialpolitiske posisjon Nord-Norge har hatt i norSenter-periferi strukturen i Europask historie. Etter at vikingehøvdingene nordpå ble brakt til taushet i tidlig middelalder, kom store deler av Nord-Norge under politisk og økonomisk kontroll av byer langt sør for landsdelen. 
De viktigste maktsentra i Norge, som kontrollerte store deler av tidligere nordnorske vikingeområder, var henholdsvis Nidaros (Trondheim), Bergen og Kristiania (senere Oslo) som ble landets hovedstad i 1914. (Bergen ble kontrollert av København i dansketida mellom 1319 og 1814).
I dag kan Oslo og byens omliggende distrikter anses som Norges nyeste "kjerneområde".
Etter vikingtida har altså Nord-Norge (inkludert Helgeland) blitt liggende stadig fjernere fra nasjonens sentrale områder. 
For å illustrere dette kan vi ta følgende eksempel: Byen Mosjøen ligger midt i Helgeland, den ligger ca 1000 km fra Oslo sentrum. Mosjøen ligger også midt i Norge, det viser hvilke enorme avstander vi snakker om. 
Mange kart over Europa, som viser Skandinavia, stopper opp ved den 62. breddegrad. Sannsynligvis for at dette enorme området betraktes som "tomt".
Nord-Norge inntar heller ikke noen framtredende rolle i andre kjente kartutgivelser som beskriver europeiske kjerneområder og periferier.
Sør-Skandinavia regnes å tilhøre "storsentret", mens Nord-Norge ser ikke ut til å eksistere. Eksempler på slike kart er presentert av Burnet et al. (1989).

Til toppen av siden