I denne regionale- og geografiske analyse av
Helgeland, er det perioden fra 1801 til 1995 som det fokuseres mest på. Men for å
forstå utviklingen de siste 200 år, er det nødvendig å ta et historisk tilbakeblikk.
I
dette kapittelet ser vi nærmere på situasjonen på Helgeland fra Steinalderen til ca.
år 1800.
Kap 3.1 Historisk tilbakeblikk, den første bosettingen
Arkeologiske undersøkelser i Nord-Norge viser at den eldste bosettingen er fra
8000 år f. Kr.F., d.v.s. fra begynnelsen av tidlig steinalder. Det er flere indikasjoner
på at Helgeland har den eldste funnene i Norge. De eldste funnene er gjort på Vega og
på Træna. (I siste istid lå Træna helt nedtrykt av ismassene. Bare
tre topper stakk opp, derav navnet Træna (utledet av det gammelnorske
ordet for tallet "tre". Kilde: Brosjyre fra Sverre Mogård
Larsen.)
Steinalderen
Det er viktig å være oppmerksomme på at i tidlig Steinalder var Nord-Norge
ennå ikke isen fra den siste istida forsvunnet. Bare kyststripen var fri for is rundt
8000 år f. Kr. Det var følgelig i dette området de første helgelendingene slo seg ned.
Grunnen til at man valgte dette området med det barske klimaet var at det livet man
levde på denne tida var basert på jakt, fiske og annen matinnsamling. Kysten på
Helgeland ga dem god tilgang på ressursene i havet og på land.
Da isen forsvant (med unntak av noen flekker som bl.a. Svartisen), og klimaet endret
seg, slo folk seg ned langs fjordene og lengre inn i landet. Det er indikasjoner på at
folk fra Træna har hatt handelsforbindelser med folk som bodde langt inn i landet, bl.a.
i Sverige.
Jernalderen
Ved hjelp av tilfeldig kontakt med folk sør samt fra folk som flyttet til Helgeland,
ble jordbruk gradvis introdusert på Helgeland ca. 2000 f. Kr. Fra denne tida ble
jordbruksprodukter en viktig næringskilde på Helgeland, ved siden av høstinga fra
havet. På denne tida var de klimatiske og topografiske forholdene brukbare for dyrking av
korn. Også en permanent form for storfeavl ble viktig.
Også i Jernalderen var kysten det viktigste bosettingsområdet på Helgeland, her
fantes de beste mulighetene for å overleve. Gode muligheter forhold for storfehold, enkel
tilgang til fisk på fiskegrunnene, fugl fra fuglekoloniene, muligheter for jakt og annen
samling av mat, tilgang til flint, brensel og byggematerialer, ved siden av havet som
gjorde mulighetene for kommunikasjon.
Til toppen
|
 |
Eksport-rettet
lakseindustri har skapt nye
jobber i de tradisjonelle fiskekommunene
på Ytre Helgeland, som f.eks. Herøy. |
Foto: Guido van Rijkom |
| |
 |
Sponplatefabrikken
ARBOR i Hattfjelldal
er et eksempel på en bedrift som utnytter
ressursene i regionen. Fabrikken har ca.
100 ansatte, og er den viktigste
arbeidsplassen i kommunene. Fabrikken
har lokale eiere. |
Foto: Guido van Rijkom |
|
 |
Sanna
i Træna kommune, her er spor
etter de første Helgelendingene... I Kirkehelleren, som er 32 m
høg, 45 m dyp og 20 m bred, har det bodd folk uten avbrytelse i
3000 år.
På Sanna
er det påvist over 30 hustufter fra eldre steinalder og ned til
tidlig bronsealder.
Kilde:Brosjyre
av Sverre Mogård-Larsen
Foto: Webjørn Solli |
|