|
|
|
HELGELAND
av
Guido van
Rijkom
INTRODUKSJON
|
|
Hovedsiden
| Oppgavens
oppbygging |
"Helgeland
eksisterer ikke!" |
Professor Jens-Christian Hansen,
Geografisk Institutt ved Universitetet i Bergen. |
Sitatet
over stammer fra en framstående representant for norske
geografer, sitatet reiser så mange spørsmål og temaer til diskusjoner, som lett vil gi
tilstrekkelig mengde stoff for et akademisk studium.
Ser vi på
kartet
for Nord-Norge, uten å se etter veier, ferjeforbindelser, fjorder eller
tettbebyggelser, vil en nesten umiddelbart oppdage en stor øygruppe som ligger nær
Polarsirkelen.
Ser vi på Olaus Magnus’ kart "Carta Marina" fra 1539, er
Helgeland skildret som en stor øy, omgitt av fryktinngytende sjømonstre. Her står det
følgende: "Helgeland Terra Nobilum"; "Helgeland det kjente landet."
Landet var, i følge kommentaren til dette kortet, et land der "edle velstående folk
bor."
Eller hva med Knut Hamsun’s novelle "Markens Grøde", som
forteller om handelsturer til området kalt Helgeland.
Dikterpresten Petter Dass
(1647-1707), som var født på Helgeland og bodde og jobbet her i mange år. Petter Dass
introduserte Helgeland i "Nordlands Trompet"; "Først møder dig Helgelands
Odder og Lehn."
Professoren tar feil, Helgeland eksisterer!
Besøker du Helgeland , blir du enda mer overbevist om at professoren tar
feil. En av Helgeland Trafikkselskap’s hurtigbåter bringer oss videre, du kjører
over Helgelandbrua, du leser de siste regionale nyhetene i Helgeland
Arbeiderblad,
elektrisiteten er levert av Helgeland Kraftlag….
Men spiren til den kontroversielle uttalelsen til professoren er sådd en
plass. Kanskje eksisterer ikke Helgeland, på samme måte som resten av Nord-Norge, i
øynene på politikerne og industrilederne fra Oslo – Bergen – Stavanger.
Helgeland eksisterer heller ikke i øynene på de fleste europeerne, som tror at området
nord for Trondheim er dominert av isbjørner og isfjell. "Bor det virkelig folk
der?" Det er også mange i Sør-Norge som bærer de samme tankene om Nord-Norge.
Så langt kan vi konkludere med at det kan diskuteres om Helgeland
virkelig eksisterer. Men så reiser spørsmålet seg; hvordan kan man studere Helgeland
som en regional enhet? En reise gjennom fagområdet "regional geografi", kan gi
svaret.
Vil vi, dersom vi anvender den tradisjonelle regional-geografi metoden,
få nærmere innsikt i de problemstillinger som er nevnt over? Sannsynligvis ikke. Ved å
velge denne vinklingen , er et sentralt mål å utføre en deskriptiv analyse av området.
Man starter med de fysiske omgivelsene som ytre miljø, klima, jordsmonn etc., så går
man gjennom historien, den kulturelle utviklingen, og får en mer eller mindre
"encyclopedic" regional beskrivelse.
Etter den 2. Verdenskrig, har dette tradisjonelle synet på geografi, som
har dype røtter i Frankrike og Tyskland, blitt sterkt kritisert av de som er tilhengere
av den nye geografiske retningene. Kritikken gikk på at de gamle metodene var beskrivende
og lite vitenskapelige. Etter hvert har det tradisjonelle synet på geografi blitt satt
til side, og blitt overtatt av s.k. "humane geografer."
Men hvorfor forkaste en geografisk disiplin som er godt egnet til å
integrere andre geografiske disipliner. Regionen som utgangspunkt for analyse av
menneskelig aktivitet, lyder fornuftig. Dette var grunnen til at representanter fra ulike
retninger, kom sammen og lanserte et nytt metodisk utgangspunkt for regional geografi.
Ved den følgende analysen av Helgeland, har jeg ønsket ideene til denne
nytenkningen velkommen. Bakgrunnen for valget av metode, er at den tradisjonelle metoden
ville ikke kunne gi svar på de kompliserte problemstillinger som man finner i dagens
regioner, for eksempel Helgeland. Helgeland i 19 deler, vil ikke ha mer verdi enn et
referat, og kan ikke gi konklusjoner om regionale problemstillinger.
Et velkonstruert teoretisk- og metodisk skjelett, vil gi innsikt i
fundamentale kjennetegn og utviklingstrekk som har vært med på å utforme Helgeland fra
tidlig i Vikingetida og fram til i dag.
Hovedanalysen konsentrerer seg om perioden mellom 1801 og 1995, mest
oppmerksomhet blir viet tiårene etter 1945.
Analysen vil bygge på det teoretiske- og
metodiske konseptet til Hoekveld og Hoekveld-Meijer. Temaet "regional utvikling"
vil bli sentralt, i likhet med analysen av Helgelands regionale differensiering, den
regionale integrasjon og forholdet til verden for øvrig. Dette vil bli gjennomført ved
å benytte noen hovedmodeller kalt Friedmann’s kjerne-periferi modeller, en
kombinasjon av Gottermanns "cross-road" modell, og en modell "coastal
penetration" av Taaffe, Morrill og Gould, og til slutt vekstpol modellen som er
utviklet av Perroux.
Den norske nasjonalstatens innflytelse på Helgeland vil mer eller
mindre bli tatt med i disse modellene. |
| Oppgavens oppbygging |
Avhandlingen er oppbygd på følgende måte: I
kapittel 1 møter vi noen hovedelementer innen tradisjonell geografi, her blir Helgelands
beliggenhet og historiske utviklingstrekk presentert. (Hvilken region som skal betraktes).
I kapittel 2 vil de metodiske- og teoretiske modellene bli behandlet, disse gir svar på
hva som skal studeres. Det vil bli diskutert regional geografiske teorier generelt, og det
introduseres modeller og teorier som blir brukt i analysen. Dessuten vil hovedhypotesene
bli presentert.
Fra kap. 3 til 7, blir modellene satt inn i en kronologisk prosess. Den
historiske bakgrunnen i kap. 3, tar for seg den sosio-økonomiske strukturer og prosesser
som har påvirket Helgelands utvikling fra tidlig Steinalder og fram til 1801. Kapittelet
vil på denne måten forberede de historiske antagelsene som lanseres i de siste
kapitlene. Kap. 4 og 5 tar for seg de første to regional- geografiske analyser, kapittel
4 fra 1801 til 1900, og kapittel 5 fra 1900 til 1946.
I kapittel 6 vil hovedanalysene ta for seg perioden 1946 til 1995, funnene
vil bli samholdt med den sosio-økonomiske - , kulturelle – og politiske utvikling i
denne perioden i og utenfor Helgeland. I kap. 7 vil resultatene bli omformet til en
evaluering av Helgeland ulike "skikkelser", et konsept som ble lansert av Paasi.
En avsluttende seksjon tar for seg Helgeland avhengighet i forhold til nasjonalstaten.
Konklusjonene vil integrerer de første kapitlene, og vil mer eller mindre gi svar på de
problemstillinger som ble reist innledningsvis. |
|
|
Til
toppen
|
|
|
